Stadig flere bruker sykkel som transportmiddel i stedet for bil. Det er bra for miljøet, for lommeboka og helsa. Men å pendle til jobb med sykkel i trafikken innebærer dessverre en risiko. Hvordan kan vi gjøre syklingen tryggere?

Å pendle til jobb med sykkel

Det er mange gode grunner til å bytte ut bilen med sykkel. Bilene forurenser og det er dyrt med forsikring, drivstoff, bompenger og parkering. Dessuten det er plasskrevende. Derfor reguleres større byer for å tilrettelegge for syklende på bekostning av bilister. Det er en god utvikling. Samtidig er det et viktig sikkerhetsperspektiv å ta i betraktning. Å pendle til jobb med sykkel i trafikken innebærer en hvis risiko. Selv om syklende stort sett har de samme rettighetene i veibanen som en bilist, er en syklist dessverre alt for eksponert for potensielle ulykker. Hvordan kan vi gjøre syklingen tryggere? Først og fremst gjennom økt kunnskap om syklistens plikter og rettigheter, men også ved hjelp av en holdningsendring.

Bilisters aggresjon mot syklister

Vi hører dessverre alt for ofte om ulykker der myke trafikanter påføres alvorlige skader. Ulykker kan oppstå som følge av uaktsomhet. Men mange ulykker oppstår dessverre også som følge av bilisters aggresjon mot syklister og deres beviste handlinger. Hva er det som gjør enkelte bilister så sinte når de ser en syklist? Er aggresjonen et resultat av folks generelle mentale tilstand? At mange rett og slett er i mental ubalanse og at aggresjonen ligger latent? Er det misunnelse? Er det sekundene de taper ved å vente litt med en forbikjøring? Eller er det rett og slett bare mangel på kunnskap og forståelse? Når en yrkessjåfør stopper vogntoget på en øde landevei og hopper ut med et balltre i hendene for å banke en enslig syklist, da er det noe galt. Eller når en bilist presser en syklist av veien, eller bråstopper foran en gruppe syklister for deretter å få en av dem hodestups inn gjennom bakvinduet, da er noe alvorlig galt.

Samspill og regelverk

Som ellers i hverdagen er et samspill absolutt å foretrekke. Der det vises respekt, forståelse, tålmodighet og vennlighet fungerer et samspill alltid mye bedre. Å pendle med sykkel i trafikken burde ikke være farligere enn å gå en tur i parken. Istedenfor å la seg provosere, burde man vise evne til å samarbeide. En syklist har stort de samme rettighetene i veibanen som en bilist. Men også mange av de samme forpliktelsene. Denne kunnskapen synes ofte å være fraværende hos begge parter og er antagelig en av grunnene til at samspillet er fraværende.

Et typisk eksempel

Et typisk eksempel er bilister som presser, tuter, veiver med hendene, skriker eller spyler vindusspylervæske på en som sykler i veibanen der det er fortau eller gang og sykkelsti ved siden av. La det være helt klart: Det er ikke forbudt å sykle i veibanen selv om det er en sykkelsti ved siden av! Det er heller ikke påbudt å benytte sykkelsti. En som velger å pendle til jobb med sykkel kan faktisk velge hva som er best, raskest og mest hensiktsmessig. Å forvente at en syklist kun skal benytte sykkelstien er like dumt som å forvente at en bilist skal kjøre den gamle veien til Oslo i stedet for den nye motorveien. Bilisten velger selvfølgelig den raskeste og mest bekvemme kjøreruten.

På den annen side må syklister finne sin plass. De må holde seg på høyre side av veibanen og ikke kjøre mer enn 2 i bredden. Alt for mange grupper av syklister ser ut som en saueflokk i veibanen og viser lite hensyn til andre trafikanter. En syklist må også gå av sykkelen om veien skal krysses i et fotgjengerfelt. Det er derfor det heter fotgjengerfelt og skal beskytte gående, ikke syklende. Altfor ofte ser man syklister komme fra en sykkelsti og i full fart rett ut i et gangfelt. Da har syklisten vikeplikt (bilisten har likevel ikke rett til å kjøre ned syklisten).

Myndighetenes ansvar

Det påligger samferdselsmyndigheter et stort ansvar å beskytte myke trafikanter. Om myndighetene ønsker å stimulere til økt bruk av sykkel som transportmiddel i stedet for bil, må de trafikale forholdene legges mer til rette. Det må opprettes avgrensede soner for gående og syklende. Sykkelstier må være tydelig skiltet og sammenhengende. Av og påkjøringsramper til sykkelstier må være synlige og flere. Ofte opplever en syklist som faktisk ønsker å benytte sykkelstien i stedet for veibanen at det mangler punkter for av og påkjøring. Kjøreskolene må gjøre mer for å informere om og oppmuntre til et fredelig samspill.

En ulykke i trafikken der myke trafikanter er involvert er en for mye. Mange ulykker kunne vært unngått med mer kunnskap og forståelse. Å pendle til jobben med sykkel i trafikken burde være bekymringsfritt og risikofritt. Bruk i alle fall hjelm!