Karbon er et fantastisk materiale, perfekt for å bygge sykkelrammer. Men hvorfor er karbonrammer bedre og kan en karbonramme repareres? Les vårt svar.

Historiske sykkelrammer

På 70-tallet var det stort sett stål i alle rammer, gjerne omtalt som «kromo-rammer» eller kromolybden. De fineste rammene kom fra produsenter som Columbus og Reynolds. For mange sykkelromantikere er stål fortsatt the real deal. Sent på 80-tallet og i 90-årene kom rammer av aluminium som var dobbel og trippel-butted for å gi mer komfort, mindre vekt og mer respons. Videre kom det sykkelrammer i både titan, scandium og magnesium og karbon.

Det skapte revolusjon da Look introduserte sin første sykkel med karbonramme i Tour de France i 1989. Det var Greg Lemond som fikk æren av å være forsøkskanin og i 1990 vant han Tour’en på sin egen TVT 92 Lemond-sykkel. Deretter har karbon vært det klart foretrukne materialet for produksjon av landevei- og terrengsykler. Men hvorfor er karbonrammer bedre enn rammer av stål og aluminium?

Hvorfor karbonrammer er best

Karbon er en sykkelkonstruktørs drømmemateriale. Med karbon kan man skape nær sagt hvilken som helst form. Med karbon blir rammene lettere, stivere, sterkere og mer aerodynamiske. Ved hjelp av ulike moduler, lay-ups, strukturer og fiberretninger kan egenskaper som styrke, stivhet, komfort og vekt tilpasses til nær sagt hvilket som helst punkt på rammen. For å oppnå det perfekte resultat kreves tusenvis av karbontråder tynnere enn et hårstrå. Datamaskiner og ingeniører gjør beregninger, målinger og tester som skaper fartsvidundere som koster flesk. Det er ikke uvanlig at en karbonramme fra en av de øverste hyllene koster mellom 30-50 tusen kroner. Derfor er det nærliggende å spørre: Hva gjør jeg dersom rammen min skades? Kan en karbonramme repareres? Og hvorfor bør jeg reparere den?

Reparer for lommeboka og miljøets skyld!

Selv om karbonrammer er både stivere og sterkere er de samtidig sårbare for kutt og bruddskader. Men er det ikke da bedre med en aluminiumsramme? Vel, ulykker inntreffer og en kræsj som tar knekken på en karbonramme ville antagelig også gjort en aluminiumsramme ubrukelig.

Av økonomiske grunner er det åpenbart fordeler med å reparere. En reparasjon kan i de aller fleste tilfeller gjenskape det originale produktet, med de samme egenskapene – som vekt, stivhet, komfort og styrke. Dessuten burde tiden for bruk og kast-mentaliteten være over. Det kastes dessverre alt for mange karbonrammer som kunne vært reddet. Det er ikke bærekraftig. Så om uhellet er ute og den litt overivrige selgeren i sykkelbutikken gjerne dømmer den stakkars sykkelen til døden for å kunne selge deg en ny – ta heller kontakt med en ekspert som kan redde den.

Kategorier